|
Det finnes en del arter
hvor det er svært enkelt å se forskjell
på kjønnene. En art som er svært
enkel å kjønnsidentifisere er Hemipsilichthys
bahianus. Kinnene til hannen buler tydelig ut, og
de er dekket av kraftig odontodal vekst. I tillegg
er første finnestråle på brystfinnen
dekket av kraftige pigger. Hvis det enda hadde vært
så enkelt med alle! |
|
For de artene som ikke kan kjønnsbestemmes
via kjente metoder må akvaristen gå
drastisk til verks. Utstyrt med et forstørrelsesglass
kan man undersøke kjønnsorganene til
fisken. Genitialtappen hos hunnfisken er rund og
butt, som vist på bildet, mens hannens er
mindre og spissere. |

|
Hvis man har klart å få
tak i begge kjønn, av passende størrelse,
av den fisken man vil oppdrette, kan man ta for
seg neste viktige steg i prosessen frem mot et vellykket
oppdrette: innredning av oppdrettskaret. For å
si det enkelt, jo større jo bedre. Noen arter
har blitt oppdrettet i kar så små som
seksti liter, men sjansen for å lykkes vil
øke markant hvis man velger et større
akvarium. For de større artene er det helt
nødvendig å velge et romslig kar. Innredning
kan godt være ganske sparsommelig, noen flate
steiner lagt i lag på lag og en rot eller
to er likevel minimum. Det er ikke nødvendig
å ha sand eller planter i karet, men et kar
med sand og planter er alltid penere, og det er
lettere å holde stabile vannverdier hvis man
velger å inkludere disse elementene. |

|
Oppdrett av Ancistrine-maller lykkes
greit i medium hardt, litt alkalisk vann fra springen.
Bløtt vann er ikke en forutsetning for å
lykkes, men min erfaring er at fisken vokser bedre
i bløtt vann, og jeg har mistet færre
avkom etter at jeg begynte å bruke det. Noen
ganger kan det også være bløtt
vann som skal til for å sette i gang lek hvis
man ikke lykkes med hardere vann. For noen arter
som lever i ”sort” vann, for eksempel
i Rio Negro, er preparert og renset bløtt
vann å anbefale. Den enkelte akvarist må
selv bedømme om de foretrekker å bruke
et osmoseanlegg som vist på bildet, eller
om de foretrekker å bruke en annen metode
for a fjerne mineralene i vannet. I noen områder
kan regn- eller kildevann være et alternativ.
[Red.: ”Svart vann” refererer til en
type vann med egenskaper til felles med regnvann,
men det er mye surere, noe som resulterer i en høyere
konsentrasjon av aluminium, men mye lavere konsentrasjon
av mineraler som sodium, magnesium, kalsium og potassium.
Mer
informasjon her]
|

|
Filtrerings- og pumpesystemet som
velges for oppdrettskaret er viktigere enn den kjemiske
sammensetningen i vannet. Maller er fra naturens
side formet og tilpasset et liv i elver med sterk
strøm. Det vil alltid være en fordel
å forsøke å etterligne forholdene
enhver fisk lever under i naturen, og for maller
vil det si kraftige pumper som vil gi god filtrering
og godt med strøm i vannet. Hvor mye bevegelse
i vannet det er behov for når man skal oppdrette
maller er ikke lett å si. Det vil variere
veldig fra art til art, og kanskje også fra
individ til individ. For å illustrere dette
kan jeg nevne at mine L66 ikke starter lek før
jeg øker gjennomstrømningen i oppdrettskaret
(som for øvrig er 120x50x30 cm stort) med
ytterligere 600 liter p/t. Dette tilsvarer ca 30
% mer enn de har til vanlig. |

|
Det er ikke mulig å lykkes
med oppdrett uten at fisken er i godt hold, det
er derfor viktig å legge spesiell vekt på
riktig, og rikelig, ernæring. Antall, form
og plassering av mallens tenner forteller hva som
er riktig ernæring for den enkelte type. Mange
maller spiser hovedsakelig alger som de skraper
av steiner og andre overflater med rekker av kamlignende
tenner. De fleste akvarister er spesielt glade i
denne type maller ettersom de gjør en fantastisk
jobb med å holde karet rent for mange typer
alger. Ulempen er at det kan være vanskelig
å holde en algeproduksjon oppe som tilfredsstiller
mallens ernæringsmessige behov. For å
gi disse mallene det de trenger må man gi
de tilskuddsfor i form av for eksempel algetabletter/algevafler
og grønnsaker. Det er en vanlig misforståelse
at en algespisende malle får alle sine ernæringsmessige
behov dekket av alger og grøntfor alene,
dette er altså feil. |

|
Malle med sugemunn = god algespiser
er en myte. Det finnes svært mange maller,
for eksempel denne Leporacanthicus galaxies, som
har en sugemunn som ikke er egnet til å skrape
i seg alger i det hele tatt. Denne arten har mange
færre tenner enn en typisk algespiser og trenger
en helt annen diett. Den spiser restavfall, insektslarver
og bløtdyr, kort sagt - proteiner. |

|
Som allerede nevnt leker maller med
sugemunn i huler. Her er det en uthult rot som er
valgt for egglegningen. Den store eggklasen tilhører
en Lasiancistrus heteracanthus fra Rio San Alejandro
i Østre Peru. |

|
Det er ikke vanskelig å få
en malle til å akseptere en alternativ type
hule for egglegging så lenge den tilfredsstiller
kravene til den enkelte type malle. En kokosnøtt
delt i to, eller en blomsterpotte snudd opp ned,
er bare egnet for de minst kresne malletypene. Det
finnes etter hvert et godt utvalg forskjellige typer
lekshuler i handelen å velge blant. Hule trerøtter
utformet i keramikk fungerer godt, men ettersom
hulen bør være tilpasset mallens størrelse
er det beste alternativet (og rimeligste) å
lage de selv. Bruk gjerne skifer og lag en lang
og smal hule, akkurat stor nok til at fisken kan
komme inn med finnene foldet sammen. |

|
Noen maller foretrekker å ha
åpningen langs siden av hulen. Disse hulene
bør være ganske lange, men pass på
at åpningen er bred nok til at fisken kan
komme inn og ut av hulen uten å skrape seg
opp langs sidene. Det er viktig å passe på
at denne type huler ikke har en åpning som
gjør at fisken etter hvert som den har vokst
plutselig ikke klarer å komme seg ut av hulen
igjen! |