Maller i gruppen Ancistrine side 2

Maller i gruppen Ancistrine av Ingo Seidel	Side 2 av 7
Norsk oversettelse ved Nina Bergerud

Corymbophanes bahianus - Hann

Det finnes en del arter hvor det er svært enkelt å se forskjell på kjønnene. En art som er svært enkel å kjønnsidentifisere er Hemipsilichthys bahianus. Kinnene til hannen buler tydelig ut, og de er dekket av kraftig odontodal vekst. I tillegg er første finnestråle på brystfinnen dekket av kraftige pigger. Hvis det enda hadde vært så enkelt med alle!

Genitialtappen hos hunn L002

For de artene som ikke kan kjønnsbestemmes via kjente metoder må akvaristen gå drastisk til verks. Utstyrt med et forstørrelsesglass kan man undersøke kjønnsorganene til fisken. Genitialtappen hos hunnfisken er rund og butt, som vist på bildet, mens hannens er mindre og spissere.

Oppdrettskar

Hvis man har klart å få tak i begge kjønn, av passende størrelse, av den fisken man vil oppdrette, kan man ta for seg neste viktige steg i prosessen frem mot et vellykket oppdrette: innredning av oppdrettskaret. For å si det enkelt, jo større jo bedre. Noen arter har blitt oppdrettet i kar så små som seksti liter, men sjansen for å lykkes vil øke markant hvis man velger et større akvarium. For de større artene er det helt nødvendig å velge et romslig kar. Innredning kan godt være ganske sparsommelig, noen flate steiner lagt i lag på lag og en rot eller to er likevel minimum. Det er ikke nødvendig å ha sand eller planter i karet, men et kar med sand og planter er alltid penere, og det er lettere å holde stabile vannverdier hvis man velger å inkludere disse elementene.

Vannkvalitet

Oppdrett av Ancistrine-maller lykkes greit i medium hardt, litt alkalisk vann fra springen. Bløtt vann er ikke en forutsetning for å lykkes, men min erfaring er at fisken vokser bedre i bløtt vann, og jeg har mistet færre avkom etter at jeg begynte å bruke det. Noen ganger kan det også være bløtt vann som skal til for å sette i gang lek hvis man ikke lykkes med hardere vann. For noen arter som lever i ”sort” vann, for eksempel i Rio Negro, er preparert og renset bløtt vann å anbefale. Den enkelte akvarist må selv bedømme om de foretrekker å bruke et osmoseanlegg som vist på bildet, eller om de foretrekker å bruke en annen metode for a fjerne mineralene i vannet. I noen områder kan regn- eller kildevann være et alternativ.
[Red.: ”Svart vann” refererer til en type vann med egenskaper til felles med regnvann, men det er mye surere, noe som resulterer i en høyere konsentrasjon av aluminium, men mye lavere konsentrasjon av mineraler som sodium, magnesium, kalsium og potassium. Mer informasjon her]

Filtrering

Filtrerings- og pumpesystemet som velges for oppdrettskaret er viktigere enn den kjemiske sammensetningen i vannet. Maller er fra naturens side formet og tilpasset et liv i elver med sterk strøm. Det vil alltid være en fordel å forsøke å etterligne forholdene enhver fisk lever under i naturen, og for maller vil det si kraftige pumper som vil gi god filtrering og godt med strøm i vannet. Hvor mye bevegelse i vannet det er behov for når man skal oppdrette maller er ikke lett å si. Det vil variere veldig fra art til art, og kanskje også fra individ til individ. For å illustrere dette kan jeg nevne at mine L66 ikke starter lek før jeg øker gjennomstrømningen i oppdrettskaret (som for øvrig er 120x50x30 cm stort) med ytterligere 600 liter p/t. Dette tilsvarer ca 30 % mer enn de har til vanlig.

Ernæring

Det er ikke mulig å lykkes med oppdrett uten at fisken er i godt hold, det er derfor viktig å legge spesiell vekt på riktig, og rikelig, ernæring. Antall, form og plassering av mallens tenner forteller hva som er riktig ernæring for den enkelte type. Mange maller spiser hovedsakelig alger som de skraper av steiner og andre overflater med rekker av kamlignende tenner. De fleste akvarister er spesielt glade i denne type maller ettersom de gjør en fantastisk jobb med å holde karet rent for mange typer alger. Ulempen er at det kan være vanskelig å holde en algeproduksjon oppe som tilfredsstiller mallens ernæringsmessige behov. For å gi disse mallene det de trenger må man gi de tilskuddsfor i form av for eksempel algetabletter/algevafler og grønnsaker. Det er en vanlig misforståelse at en algespisende malle får alle sine ernæringsmessige behov dekket av alger og grøntfor alene, dette er altså feil.

Leporacanthicus sp tenner

Malle med sugemunn = god algespiser er en myte. Det finnes svært mange maller, for eksempel denne Leporacanthicus galaxies, som har en sugemunn som ikke er egnet til å skrape i seg alger i det hele tatt. Denne arten har mange færre tenner enn en typisk algespiser og trenger en helt annen diett. Den spiser restavfall, insektslarver og bløtdyr, kort sagt - proteiner.

Lasiancistrus heteracanthus Egg

Som allerede nevnt leker maller med sugemunn i huler. Her er det en uthult rot som er valgt for egglegningen. Den store eggklasen tilhører en Lasiancistrus heteracanthus fra Rio San Alejandro i Østre Peru.

Ulike lekshuler

Det er ikke vanskelig å få en malle til å akseptere en alternativ type hule for egglegging så lenge den tilfredsstiller kravene til den enkelte type malle. En kokosnøtt delt i to, eller en blomsterpotte snudd opp ned, er bare egnet for de minst kresne malletypene. Det finnes etter hvert et godt utvalg forskjellige typer lekshuler i handelen å velge blant. Hule trerøtter utformet i keramikk fungerer godt, men ettersom hulen bør være tilpasset mallens størrelse er det beste alternativet (og rimeligste) å lage de selv. Bruk gjerne skifer og lag en lang og smal hule, akkurat stor nok til at fisken kan komme inn med finnene foldet sammen.

Hule med åpning langs siden

Noen maller foretrekker å ha åpningen langs siden av hulen. Disse hulene bør være ganske lange, men pass på at åpningen er bred nok til at fisken kan komme inn og ut av hulen uten å skrape seg opp langs sidene. Det er viktig å passe på at denne type huler ikke har en åpning som gjør at fisken etter hvert som den har vokst plutselig ikke klarer å komme seg ut av hulen igjen!

Untitled Document