Maller i gruppen Ancistrine side 1

Maller i gruppen Ancistrine av Ingo Seidel	Side 1 av 7
Norsk oversettelse ved Nina Bergerud

Peckoltia sp. (L-134)

Det er av åpenbare grunner umulig å beskrive hele familien Loricariidae i èn artikkel. Derfor har jeg valgt ut en gruppe av maller med sugemunn som jeg vil konsentrere meg om. Ved å bruke det seneste klassifiseringssystemet, godkjent og brukt av de fleste vitenskapsmenn, kan Loricariider deles inn i følgende fem underfamilier:
1. Ancistrinae (Ancistrus)
2. Hypoptopomatinae (dwarf plecos)
3. Hypostominae ("common" plecos)
4. Loricariinae (whiptails)
5. Neoplecostominae
Neoplecostominae er ukjent for de fleste akvarister.

Pseudacanthicus sp. (L-025)

Tysk til engelsk oversetters notat:
Populærnavnene til disse fem gruppene er de vanlige brukte engelske navnene. De direkte oversatte tyske populærnavnene er verdt å ta med ettersom de beskriver hver enkelt underfamilies særpreg godt. Hypoptopomatinae kalles Ohrgitter-Harnischwelse, Øregitterpleco, henviser til hodebeina til fisken som er perforerte. Hypostominae kalles Schilderwelse, panserplate pleco, og Loricariinae - Hexen, Nadel & Störwelse (hekser, nål og størmalle). Pleco kalles generelt Harnischwelse, hvilket direkte oversatt betyr hornete malle. Først trodde jeg navnet refererte til de nesten ananasskallignende utvekstene på huden, men etter videre etterforskning fant jeg den eksakte meningen til å være brynje, så den kalles altså Brynjemalle. Catzenfisch (catfish) brukes ikke og høres merkelig ut for tyskere. [ Ed. Kattefisk blir jo også helt feil på norsk.]

Ancistrus sp. "Rio Pozuzo"

Så Loricariider fra gruppen Ancistrine er fokus for denne artikkelen, nærmere bestemt oppdrett av disse artene, som jeg har holdt i en del år nå. Jeg vil begynne med å beskrive hva som er typiske kjennetegn for underfamilien Ancistrine.

Skarpe pigger hos Ancistrus punctatus

Underfamiliens navn kommer fra det greske ordet "agchistron" eller "agkhistron" som betyr ”skarp pigg”. Dette er et karakteristisk trekk hos Ancistrine-maller. Representanter fra denne familien har et konkavt område mellom gjellelokkene hvor det vokser pigger eller ”barter” (odontodes). Hos noen av medlemmene i denne underfamilien er odontodene veldig kraftige og buet, mens hos andre er de lange, glatte og tynne. Akvarister som holder denne typen vil kunne få ubehagelige erfaringer på grunn av odontodene! Hvis fisken blir fanget med håv vil den sperre ut odontodene, og vil derfor som oftest bli hengende fast i håven på grunn av mothakene odontodene er utstyrt med.

Hypancistrus zebra i lekshule

Artene i underfamilien Ancistrinae leker uten unntak i huler. Hannen vil vokte klasen med de hvite eller gulaktige eggene, som typisk består av relativt få egg med en diameter på 2,5 til 5 mm. Hannen har ansvaret for eggene til yngelen er klekket og ferdig med eggeplommen. Yngelen har en stor eggeplomme som gir de næring i flere dager, og de forlater ikke hulen før den er brukt opp. Først da er pliktene til hannen over.

Ancistrus hann

Hvis du har planer om å oppdrette disse fiskene er det en del ting som må på plass for å lykkes. Første betingelse er at begge kjønn er til stede. Dette kan synes åpenbart, men det er ikke alltid like lett å forsikre seg om at man har klart dette. Disse fiskene er ofte dyre i innkjøp, slik at de fleste ikke uten videre kan kjøpe mange nok til å satse på at oddsen for at begge kjønn er tilstede er i ens favør. Det er derfor veldig viktig at man klarer å se forskjell på hann- og hunnfisker. Når en Ancistrus hann blir kjønnsmoden vil han utvikle mange og tydelige antenner på hode og snute. Ancistrus-hunner vil kun utvikle små antenner rundt munnen. Å se forskjell på Ancitrusartene er forholdsvis enkelt, men det er dessverre ikke alltid tilfelle hos medlemmer i underfamilen Ancistrinae.

Hann L-066

Tentakler utvikles ikke av noen andre enn Ancistrusartene. Det er likevel mange andre kjennetegn på kjønnsforskjeller man kan se etter. Odontodal vekst er en pekepinn man kan bruke for å se forskjellen på en hunn og en hann. En nærmere undersøkelse av Odontodal vekst på fiskens kropp avslører en kalsiumrik konisk struktur som kan minne om tennene på en kam. Odontodal vekst finnes på benplatene over hele fiskens kropp, på alle finnestråler og overflaten på hodets benvev. Fiskens skinn har derfor en meget ru overflate, nærmest som skinnet til en hai. Hvor kraftig den odontodale veksten er vil variere fra art til art.

Kraftig odontal vekst mellom gjellelokkene hos L66

Hos mange Loricariider finner man kraftig odontodal vekst i området rundt hodet, på finnestrålene og bakre del av kroppen. Hannene utvikler ofte spesielt kraftig odontodal vekst i leksperioden, særlig mellom gjellelokkene. Hunnene vil ha mindre odontodal vekst sett i forhold til hannene. Hos noen arter er dette veldig tydelig å se, man vil kunne se lange pigger som stikker ut fra nedre del av gjellelokket. På bildet vises hodet til en fullvoksen L66, hvor man tydelig ser kraftig odontodal vekst mellom gjellelokkene.

Dekeyseria scaphirhyncha - hann

Den første strålen på brystfinnen er tykk, og ofte dekket av små spisse takker. Hvor kraftig veksten er varierer fra art til art og ofte mellom kjønnene. Hannen har den kraftigste veksten. Fisken på bildet ble fotografert kort etter at han ble fanget i Rio Tefè, og viser ekstremt sterk odontodal vekst på brystfinnene. Hunner på samme størrelse hadde ingen odontodal vekst på brystfinnene.

Peckoltia sp., ”hårete” hannfisk og ”skallet” hunn

Hos noen slekter, som for eksempel Peckoltia, Panaque and Hypancistrus, vil man kunne se odontodal vekst i form av små pigger også på bakre del av kroppen, og da særlig i leksperioden. Peckoltia-paret på bildet er fra Nord-Øst i Brasil, men ikke typeidentifisert. Man kan tydelig se kjønnsforskjellen på grunn av den odontodale veksten på kroppene til dette paret, men det er likevel ikke vanlig at arter i Peckoltia eller Panaque-familien viser så kraftig vekst som disse to. De fleste hanner vil likevel ha korte pigger på tykkelse med et hårstrå på den bakre delen av kroppen. Det vil ofte være lettest å se disse hvis man får se fisken i en slik vinkel at lyset reflekteres i hårveksten.

Untitled Document